Nei, regjeringen har ikke sviktet!

Med økende undring registrerer jeg debatten og vinklingen som velges i kommentarene og nyhetsoppslagene fra Arbeiderpartiets 125-års markering.  Partiet feirer sitt jubileum ”til tross for” (!) kritikken etter 22.juli granskningen.  Ja, det skulle da pinadø bare mangle!

Selv om jeg ikke tilhører arbeiderpartiet, provoserer nyhetskommentarene meg på så mange vis.  Den viser hvor galt det kan bli når alt skal tolkes inn i et format der ingen tar seg tid til å sette seg ned å vurdere hva som faktisk er vesentlig.  Det må gå an å formidle sterk kritikk av systemet, samtidig som en erkjenner at aktørene har gjort en god innsats på sine områder i en vanvittig krevende situasjon.

Ingen organisasjon og intet samfunn er hundre prosent idiotsikkert.  Vi fanger opp de fleste, men kan alltid bli bedre.  Et sivilt samfunn kan ikke kontrollere alle, alltid! I etterkant kan vi vise hva som ikke har vært godt nok og forsøke å forbedre.  Det kan være interessant å peke på hvem som burde tettet de hull som har vært, men det må aldri overskygge at det er et felles ansvar å gjøre noe med det. 

Vårt samfunn ble utsatt for en idiot den 22. juli 2011.  En høyreekstrem idiot med en tåpelig og hatsk villfarelse om den verden han lever i.  En idiot som mot alle odds presterte å gjøre ubotelig skade.  Samfunnet var ikke idiotsikkert.

Den 22.juli i fjor opplevde regjeringen et av de verste mareritt en regjering kan bli stilt over for.  Først anslaget mot regjeringsbygningen der ansatte og nære medarbeidere ble rammet.  I et lys at total uvirkelighet organiserte regjeringsapparatet midlertidige strukturer og agerte slik regjeringen skal.  Anslaget mot regjeringsbygget var et sjokk - men det sivile samfunnet vaklet ikke. 

Da meldingene fra Utøya kom traff de oss alle midt i mellomgulvet.  Hvordan kunne noen være så forskrudd at de skyter på forsvarsløse ungdommer på sommerleir..?  Alle som er eller har vert foreldre til tenåringsbarn på tur, forstod instinktivt hvordan alle berørte hadde det den kvelden. Mange av oss kjente noen som kjente.. osv.   De fleste i regjeringsapparatet kjente svært mange både av ungdommene og foreldrene. Noen hadde ungdommer der selv, var fadder til.., hadde følt stolthet når deres nærmeste ville engasjere seg politisk. 

Tullingen som gikk rundt og skøyt på ungdommene ville ramme det sivile samfunnet, .. og ville ramme Arbeiderpartiet.   Han rammet en rekke familier og enkeltmennesker.  Han rammet menneskene – i og utenfor regjering.  Men han rammet ikke det sivile samfunnet!

Tross at vi alle var dypt såret, arbeiderpartiet ikke minst, har vi våget å hente fram også de vanskelige spørsmål om beredskap og manglende sikkerhetsrutiner.  Hadde vi ikke vært trygge på at vi har bygget et samfunn som tåler det, hadde kritikken ikke fått komme til overflaten. 
Men det sivile samfunn bestod prøven.

Regjeringen sviktet ikke.